Det er ofte
de innskutte
bisetninger
som bringer livet
fremover,
de som ikke får plass
i manuskriptet,
men som slo  ned
i deg
underveis,
som en uungåelig
men uventet
konsekvens
av det som du egentlig
mener
men ikke
gjør.

Som torden
og lyn
etter solvarm dag.

Som den fundamentale
forelskelse
etter en tid
med avventende
avholdenhet.

Som den intense
livsfølelse
etter
å ha gitt opp
alt.